I argue that philosophy department should be reorganised: they should be built up around strong research groups in restricted fields. Another way to think of this: departments should model themselves on research centres. Members of such research centres / departments would teach outside their area of competency. At the BA level teaching can remain as it is, but those teaching classes will often be teaching outside the area of expertise. That is not a problem. PhD supervision would be within the (...) restricted fields that the department specialises in. In other words: I reject the zoo-model of academic departments where you get ‘one of each’, so that all classes can be taught by someone working on the topic of that class. (shrink)

It is a useful exercise to reflect, sometimes, on the way philosophy is carried out, and on how we think philosophy should be carried out in the future. We need to accept that academia is undergoing some important changes, which means that academic philosophy is also changing. The aim of this article is to discuss what gives philosophy its legitimacy in Norway. I will argue that the justification for having philosophy in Norway, in one way or the other, must be (...) that it has societal value. In this respect, I believe that teaching and public outreach are philosophy's most important areas of focus. Even though I mainly concentrate on academic philosophy in Norway, much of what I say is relevant for understanding the legitimacy of academic philosophy in other countries. (shrink)

Hegels Begriff der Freiheit, zugleich Fundament und Schlussstein des Gebaudes einer Philosophie, wird oft als Signatur der problematischen Konstellation "Moderne" gelesen, die Hegel nach eigenem Anspruch mit seiner Philosophie "in Begriffe fassen" wollte. Hegels Werk ist durchzogen von "falschen" oder irrtumlichen Vorstellungen, die sich Subjekte und Kollektive von Freiheit machen konnen, so dass man sagen kann, Hegel habe mehr Zeit und Muhe in die Kritik zu kurz greifender Freiheitsbegriffe als auf die Ausarbeitung eines positiven Begriffs moderner Freiheit verwandt. Dies nicht (...) einfach nur deshalb, weil Kritik eine wesentliche Aufgabe der Arbeit des Negativen und damit des Begriffs darstellt, sondern weil diese Irrtumer auch wesentliche Momente der modernen Idee der Freiheit sind. Die in diesem Band versammelten Beitrage diskutieren zentrale Formen der in Hegels Augen unvollstandigen Momente der modernen Freiheit in Recht, Moral, Kunst und Religion und werfen die Frage nach den Bedingungen und Grenzen von Hegels Freiheitsbegriff auf. (shrink)

Recension av _Jødisk: Identitet, praksis og minnekultur _redigerad av Cora Alexa Døving (Oslo: Universitetsforlaget, 2022). 344 s.

Med hjemmel i de lovfestede spesielle god skikk-reglene har flere yrker utformet yrkesetiske regler med en lovmessig forankring. Denne artikkelen tar utgangspunkt i fem yrker og gir en juridisk analyse av god revisorskikk, god advokatskikk, god regnskapsføringsskikk, god meglerskikk og god landmålerskikk. Formålet er å sammenligne den rettslige betydningen av disse SGS-reglene. De sammenlignes ut fra hjemmelsgrunnlaget og hvilken bransjeorganisasjon som har utformet de yrkesetiske reglene, autorisasjonsordning og en hypotese om at de yrkesetiske reglene inneholder følgende elementer: profesjonsansvar, integritet, objektivitet, (...) taushetsplikt og kompetansekrav.Sammenligningen viser at lovfestede SGS-regler har ført til at de aktuelle bransjeorganisasjonene har tatt ansvar for å utforme de yrkesetiske reglene. Når det gjelder autorisasjonsordningen, har Finanstilsynet ansvaret for autorisasjonene til revisorer, regnskapsførere og eiendomsmeglere. For advokater har Tilsynsrådet for advokatvirksomhet ansvaret for å føre tilsyn med advokatbevillingene, mens landmålerne ikke er underlagt en autorisasjonsordning.Analysen viser at en finner de fem elementene både i god revisorskikk, god advokatskikk, god regnskapsføringsskikk og god landmålerskikk. God meglerskikk er derimot svært forskjellig fra de andre yrkesetiske reglene. Samlet viser analysene at de yrkesetiske reglene har en viss rettslig betydning, selv om den varierer.Nøkkelord: lovfestede god skikk-regler, yrkesetiske reglerEnglish summary: The significance of ethical rules based on legislated rules for Code of ConductIn accordance with statutory authority rules for Code of conduct, several professions have designed ethical rules with a legal foundation. This article is based on a legal analysis of CoC for auditors, lawyers, accountants, real estate agents and for land surveyors. The purpose of the article is to compare the legal significance of these rules for the CoC. The various rules for CoC are compared in terms of their legal basis, the professional organisation which has designed the professional ethical rules and the system of authorisation. The rules for CoC are also compared in a hypothesis about five elements. The hypothesis is that the ethical rules contain the following elements: professionalism, integrity, objectivity, confidentiality and competency.The comparison shows that legislated rules for CoC have enabled the relevant professional organisations to take responsibility for designing professional ethical rules. In the case of system of authorisation, the «Financial Supervisory Authority of Norway» is responsible for authorising auditors, accountants and real estate agents. For lawyers the «Supervisory Council For Legal Practice» is responsible for supervising their authorisation, whereas land surveyors are not subject to an authorisation system – either public or professional.The analysis shows that one can find all five elements in the CoC for auditors, lawyers, accountants, and land surveyors. The CoC for real estate agents, however, is different from the other ethical rules. Overall, the analysis shows that the ethical rules have a certain legal significance, although it varies. (shrink)

Alexander Gottlieb Baumgarten grenzt sich in seinem Ius Naturae, das einen knappen Kommentar zu den Exercitationes Iuris Naturalis Heinrich Köhlers darstellt, nach über zwanzigjähriger Auseinandersetzung mit dieser Vorlage entschieden von einer der zentralen Thesen Köhlers ab. Baumgarten löst nämlich dessen Identifikation der Stimmen der Vernunft, des Gewissens, der Natur und Gottes in der Moral auf und zeigt, daß im Gegenteil göttlicher und irdischer Bereich vollständig disjunkt sind.Dies folgt aus der Einsicht in die prinzipielle Ungewißheit eines jeden möglichen moralischen Urteils, das (...) von Menschen gefällt werden kann. Baumgarten begreift solche Urteile als Akte der Zurechnung, die wiederum syllogistische Schlüsse darstellen. Die Gewißheit eines moralischen Urteils hängt demnach von der Gewißheit der Prämissen ab, aus denen es gewonnen wurde. Nun entwickelt Baumgarten hinsichtlich der verschiedenen möglichen Typen moralisch relevanter Handlungen und jeweils in Anschlag zu bringender Gesetze eine differenzierte Theorie zurechnender Instanzen, die er „Foren“ nennt und nach dem Grad der Gewißheit der durch sie möglichen Schlüsse hierarchisiert sind. Dabei zeigt sich, daß keiner jener Zurechnungsschlüsse vollständige Gewißheit beanspruchen kann, auch nicht derjenige, bei der das eigene Gewissen eine eigene Vorstellung unter ein rein aus der Vernunft erkennbares Gesetz bringt. Moralische Urteile über einzelne Handlungen können demzufolge nach Baumgarten immer nur mehr oder weniger wahrscheinlich sein.In his Ius Naturae, which is a short commentary on Heinrich Köhler's Exercitationes Iuris Naturalis, Alexander Gottlieb Baumgarten departs significantly from one of Köhler's central theses after spending more than twenty years dealing with this work. Baumgarten dissolves Köhler's identification of the voices of reason, of conscience, of nature, and of God into morality and illustrates, contrary to Köhler's position, that the realms of God and of the earth are completely disjunctive.Baumgarten's position follows from his realization that any possible moral judgment human beings reach is in principle uncertain. Baumgarten characterizes such judgments as acts of imputation, which represent syllogistic conclusions. The certainty of a moral judgment depends, according to Baumgarten, on the certainty of the premises from which it is drawn. Baumgarten develops a differentiated theory of imputing instances, which he calls "fora," depending on the variety of possible types of morally relevant actions and applicable laws. Baumgarten then places these instances in a hierarchy according to the degree of certainty of the conclusions they might reach. He then shows that none of these conclusions on imputation can claim complete certainty, not even one for which one's own conscience subsumes one's own imagination under a law that can be recognized purely from reason. Moral judgments about individual actions can thus be only more or less probable according to Baumgarten. (shrink)

A aliança entre a Filologia e a História do Livro é indiscutível, do ponto de vista metodológico, e valiosíssima para a compreensão mesológica de qualquer edição, sendo certo que nenhum livro se publica sem estar inscrito numa dada moldura ecológica da cultura. Por isso mesmo, ultrapassando os limites próprios da actividade bibliográfica, o historiador do livro não pode prescindir da leitura dos textos que se escondem sob a opacidade do objecto livro.

I Norge har vi hatt kontroverser omkring regulering avhumanmedisinsk bioteknologi siden 1980-tallet. Denneartikkelen analyserer et lite utsnitt av disse reguleringsdebattene,nærmere bestemt kontroversen omkring forskningpå befruktede egg. Med utgangspunkt i skriftlig materialeknyttet til tre reguleringsrunder undersøker vi her hvordan ulike aktører arbeidet forå ramme inn denne kontroversen, bl.a. ved hjelp av ulikevitenskapelige og politiske representasjoner av det befruktedeegget.Vi finner at det i perioden 1987–2007 ble arbeidet medulike innramminger som utgangspunkt for retoriske ogpolitiske strategier: På den ene siden ser vi forsøk på (...) å innrammekontroversen i et risikorammeverk som først ogfremst fokuserte på de potensielle negative sidene vedhumanmedisinsk bioteknologi, og som spesielt vektlarespekten for det ufødte liv. På den andre siden ser vi atman arbeidet med en forventningsinnramming som lahovedvekten på håpet om nye behandlingsregimer foralvorlig syke mennesker.Forbudet mot forskning på befruktede egg som ble vedtatti 1987, ble opprettholdt i 1994 og 2003. Med lovendringeni 2008 fikk vi imidlertid et markant brudd i dennorske lovgivningspraksisen, da forskning på befruktedeegg ble tillatt på visse premisser. Vi argumenterer for at den viktigste årsaken til denne lovendringen var Mehmet-saken, en sak som medførtesåkalte «oversvømmelser» i begge innrammingsforsøkenesom er omtalt ovenfor. Mehmet-saken eksponerte samtidig et generelt demokratiskdilemma. Saken illustrerte hvor sårbare lovregler og etiske prinsippkan være for det som for allmennheten fremstår som helt urimelig, og dennesaken etterspør slik sett mer hybride måter å tenke forholdet mellom det universelleog det partikulære, mellom prinsipiell etikk og lekmannsskjønn, mellomfakta og verdier som utgangspunkt for politikkutforming.Nøkkelord: humanmedisinsk bioteknologi, forskning på befruktede egg,kontrovers, representasjoner, Mehmet-sakenEnglish abstract: Effective representations? Concerns and expectationsregarding research on fertilized eggsSince the 1980s, there have been several debates and controversies concerningthe regulation of medical biotechnology. In this article, we analyze three suchinstances in Norway, mainly the debates concerning research on fertilizedeggs. Analyzing the debates surrounding the regulations of 1994, 2003/2004and 2008, we investigate how different stakeholders strived to mobilize whatwe call different framings of the controversy, utilizing the different scientificand political representations of the fertilized egg.Framing involves creating baselines for rhetorical and political stratagems.Two framings appear more pronounced than others in the Norwegian debate.On one hand, we find attempts of framing the controversy in a risk centricframework, which mostly emphasizes the potential negative effects of medicalbiotechnology as it focuses on the universal reverence for the unborn life. Onthe other hand, we see attempts to mobilize a positive frame of expectationthat emphasizes on the hope of finding new and effective treatment options forthe severely ill.The ban against research on fertilized eggs that was passed in Norway in1987 was repeated in 1994 and 2003. However, with the changes introducedto the law in 2008, there was a noticeable shift in Norwegian legislation, asresearch on fertilized eggs became permissible if specific conditions were met.We argue that the turning point in this regulative change was the Mehmentcase, a particular case that entailed the so-called «overflowing» in both the negative and the positive frame. The Mehmet case exposed a moregeneral democratic and political dilemma. In our opinion, it illustrates howvulnerable can regulation that is based on general ethical principles be in theface of what appears to the laity as unreasonable. Thus, we argue that thisactualizes the need for more hybridized ways to view the relationship betweenthe universal and the particular, between principle-based ethics and theunderstandings of lay people, between facts, and values and actual cases inpolicy shaping and practice. (shrink)

A gênese constitutiva da pesquisa crítica tem como base a análise da realidade social bem como a orientação à emancipação mediante o diagnóstico das patologias sociais ocorridas no interior de uma determinada realidade. Mesmo diante de tal tarefa e tomando por consideração o “Zeitgeist” hodierno de uma sociedade eivada de contradições, o pensamento crítico não está imune a constantes revisões em seus pressupostos. A exigência de tal posicionamento revisor passa a se constituir como um repto para a própria pesquisa crítica. (...) Nesse sentido, a filosofia social, ancorando-se tanto na ideia da ontologia social quanto no conceito do “Social”, se apresenta enquanto esteio para um programa socionormativo de pesquisa crítica na medida em que, por exemplo, busca pensar a justiça social como base de ação socioemancipatória. Levando em consideração tais pressupostos, pretendo explicitar, nesta pesquisa, que o programa social “Mais IDH” pode se constituir nessa referência socioemancipatória – uma forma de vida socioinstitucional – na medida em que se orienta pela efetivação dos bens sociais como condição mínima de existência social para as pessoas residentes naquelas comunidades assistidas pelo “Mais IDH”. (shrink)

The Norwegian Oil Fund (‘Government Pension Fund – Global’) is worth over NOK 10.6 trillion (USD 1.15 USD trillion)1 making it the largest sovereign wealth fund in the world (Norges Bank Investment...

A PROMETHEUS chega em seu quadragésimo número, trazendo um dossiê GT Epicteto e alguns artigos sobre a Semana de 22, além de artigos de fluxo contínuo. Em funcionamento desde 2008, nossa revista chega ao estrato A4, alcançando um nível de excelência e reconhecimento que lhe é devido. Agradecemos a todos os editores e revisores que têm se dedicado à revista, sem os quais o periódico não teria se alçado a essa posição de destaque. A capa é de George Felipe. Os (...) Editores da PROMETHEUS. (shrink)

Zusammenfassung. Die Psychiatrie-Reform in Deutschland manifestiert sich sowohl in der Bewegung der Deinstitutionalisierung als auch in der Änderung der Haltung der psychiatrisch Tätigen, die das Ziel der Anerkennung der eigenen Perspektiven der psychisch Kranken wie auch der Angehörigen psychisch Kranker hat. Bisher letzte Innovation im Bereich der Haltungsänderungen sind der Trialog oder die Trialog-Foren, von denen in wenigen Jahren ca. 120 entstanden sind. Im Trialog-Forum treffen sich psychiatrisch Tätige, psychisch Kranke (=Psychiatrie-Erfahrene) und Angehörige, um ethisch ihre Beziehungen zu reflektieren und (...) dadurch zu moralisch angemessenen und von allen akzeptierten diagnostisch-therapeutischen Handlungsentscheidungen zu finden. In diesem Beitrag wird die Frage gestellt, ob Trialog-Foren Aufgaben der Ethik-Kommissionen wahrnehmen können. Zur Vorbereitung der Antwort wird nachgewiesen, dass die Arbeitsweise des Trialogs ethisch-theoretisch verallgemeinerbar ist, und zwar insbesondere prozeduralistisch nach Habermas' Diskus-Ethik sowie inhaltlich nach der Ethik von Levinas. Daraus ergab sich als Antwort: Wenn auch der Trialog in seiner jetzigen Entwicklungsphase nicht alle Funktionen der Ethik-Kommission ausfüllen kann, gilt umgekehrt, dass die etablierten Ethikkommissionen in der Gesamtmedizin von dieser psychiatrischen Innovation lernen können. Darüber hinaus scheint der Trialog die beziehungsmedizinische Fundierung der Medizin fördern zu können. (shrink)

Zusammenfassung. Die Psychiatrie-Reform in Deutschland manifestiert sich sowohl in der Bewegung der Deinstitutionalisierung als auch in der Änderung der Haltung der psychiatrisch Tätigen, die das Ziel der Anerkennung der eigenen Perspektiven der psychisch Kranken wie auch der Angehörigen psychisch Kranker hat. Bisher letzte Innovation im Bereich der Haltungsänderungen sind der Trialog oder die Trialog-Foren, von denen in wenigen Jahren ca. 120 entstanden sind. Im Trialog-Forum treffen sich psychiatrisch Tätige, psychisch Kranke (=Psychiatrie-Erfahrene) und Angehörige, um ethisch ihre Beziehungen zu reflektieren und (...) dadurch zu moralisch angemessenen und von allen akzeptierten diagnostisch-therapeutischen Handlungsentscheidungen zu finden. In diesem Beitrag wird die Frage gestellt, ob Trialog-Foren Aufgaben der Ethik-Kommissionen wahrnehmen können. Zur Vorbereitung der Antwort wird nachgewiesen, dass die Arbeitsweise des Trialogs ethisch-theoretisch verallgemeinerbar ist, und zwar insbesondere prozeduralistisch nach Habermas' Diskus-Ethik sowie inhaltlich nach der Ethik von Levinas. Daraus ergab sich als Antwort: Wenn auch der Trialog in seiner jetzigen Entwicklungsphase nicht alle Funktionen der Ethik-Kommission ausfüllen kann, gilt umgekehrt, dass die etablierten Ethikkommissionen in der Gesamtmedizin von dieser psychiatrischen Innovation lernen können. Darüber hinaus scheint der Trialog die beziehungsmedizinische Fundierung der Medizin fördern zu können. (shrink)

Por medio de estas líneas extendemos un caluroso saludo a todos nuestros lectores, así como a autores, revisores y a todas las demás personas que contribuyen a que la revista Discusiones Filosóficas se mantenga activa en la comunidad académica nacional e internacional. Las revistas de filosofía de nuestro país reciben cada vez más exigencias y presiones de diversa índole, motivadas en los modelos de medición y los dictados de la cienciometría concatenados con ideas absurdas sobre la naturaleza de la investigación (...) de calidad en el área y la manera correcta de compartir y hacer circular sus resultados. Pese a todos estos escollos, con esta entrega alcanzamos ya los cuarenta fascículos, un logro importante pues son muchas las dificultades que hemos tenido que sortear para llegar a esta meta después de más de dos décadas de existencia de la revista. Como es apenas natural, este es un logro que se debe acreditar a muchas personas, entre los cuales es preciso mencionar a los autores, los evaluadores (sin cuyo generoso y desinteresado trabajo no sería posible seleccionar los mejores artículos) y a los integrantes del equipo técnico editorial que siempre nos han apoyado. Para esta entrega, y luego de un largo y dispendioso proceso, hemos seleccionado ocho artículos de investigación y una reseña. (shrink)

Utviklingslinjer i norsk stratsstyre og forfatningsrett 1814-1964.--Legalitetsprinsippet.--Delegasjon av avgjørelsesmyndighet i forvaltningen.--Bomstolskontroll med forvaltningen i Norge.--Effektivitet og rettssikkerhet i den offentlige forvaltning.

Den offentlige beslutningsprosessen i bioetiske spørsmål i Norge preges av stor bruk av etiske komiteer. I denne artikkelen reiser jeg spørsmålet om hvordan denne bruken kan begrunnes. Mens en god offentlig prosess krever at det finnes organer som tar seg av nemndenes drøftende og informasjonsgivende funksjon, er det mindre sikkert hvorvidt vi trenger deres rådgivende funksjon, som det til en viss grad er mulig å skille fra de to andre funksjonene. Nemndenes rådgivende funksjon kjennetegnes ved at deres råd gis en (...) spesiell vekt i høringsrunder, uavhengig av argumentene bak rådene, og slik må det også være hvis man skal ha rådgivende nemnder overhodet. Men det er uklart hva som rettferdiggjør at nemndenes råd gis spesiell vekt.Jeg ser på to måter å svare på dette spørsmålet på, enten med utgangspunkt i en moralsk epistemologi som sannsynliggjør at nemndene finner moralsk riktige svar, eller med utgangspunkt i en teori om politisk legitimitet som tilsier at nemndenes konklusjoner har politisk legitimitet. Jeg drøfter og forkaster to former for moralsk epistemologi; én som ser på nemnder som en samling etikkeksperter som kan resonnere seg frem til riktig svar, og én som ser på nemnder som en samling vismenn med spesiell moralsk innsikt. Mer plausibelt er en mellomløsning, som ser på nemndsmedlemmene som de kompetente dommere i en reflektiv likevektprosess. I en slik prosess spiller imidlertid skjønnsvurderinger en uunngåelig rolle, og jeg argumenterer for at beslutninger basert på subjektive skjønnsvurderinger ikke vil være politisk legitime. I den grad nemnder bidrar til politisk legitime beslutninger, er det mer fordi de bidrar til å oppdage løsninger som av uavhengige grunner har politisk legitimitet, enn at de selv gir slik legitimitet. (shrink)

In this article the author aims to assess Wilfrid J. Waluchow’s more recent book, by depicting its main aim, namely to provide a better understanding of judicial review in a constitutional democracy via the “living tree” metaphor; by disapproving an unwarranted claim, purposely to reduce the metaphor to the common law (bottom-up) methodology; and by re-developing his alternative, specifically to identify the community’s constitutional political morality, with a friendly amendment, which is already explicit —or at least somehow implicit— on it, (...) i.e. not only by judges but also by legislators, including framers, amenders or reformers, and other legal officials, including lawyers and citizens, which at the end will grant him the point.Resumen:En este artículo el autor intenta evaluar el libro más reciente de Wilfrid J. Waluchow, al caracterizar su objetivo principal, a saber: proporcionar una mejor explicación del control judicial de la constitucionalidad en una democracia constitucional mediante la metáfora del “árbol viviente”; al cuestionar un argumento, precisamente el que reduce dicha metáfora a la metodología (de abajo hacia arriba) del common law; y, al re-desarrollar una alternativa, específicamente al identificar la moralidad política constitucional de la comunidad, a partir de una enmienda amigable, misma que ya está explícita —o hasta cierto punto implícita— en ella, i. e. no sólo por los juzgadores sino también por los legisladores, incluidos los constituyentes originarios y revisores o reformadores, y otros operadores jurídicos, incluidos abogados y ciudadanos, lo cual al final de cuentas le dará el punto. (shrink)

Realizar uma revisão sistemática de literatura vai além da atividade usual de fazer uma revisão de literatura como parte de um trabalho de pesquisa acadêmica. A revisão sistemática é uma modalidade de pesquisa, que segue protocolos específicos e busca dar alguma logicidade a um grande corpus documental. Este artigo apresenta os aspectos essenciais no desenvolvimento de revisões sistemáticas da literatura. Após a conceituação e apresentação dos diferentes tipos de revisão sistemática, são abordadas as etapas de sua produção, desde a delimitação (...) da questão de pesquisa, a seleção das bases de dados, a elaboração da estratégia de busca, a seleção dos documentos e a sistematização dos resultados. Por fim, são abordados aspectos relacionados à divulgação e publicação de revisões sistemáticas de literatura. A compreensão desses aspectos é essencial não apenas para autores desse tipo de pesquisa, mas também para revisores e editores de periódicos de todas as áreas do conhecimento. (shrink)

A model of copyright protection under which the law’s attention is directed towards a dematerialized, malleable essence (‘originality’, ‘labour and skill’ or ‘creativity’) has gradually evolved in the UK. This model has come to regulate all fundamental questions concerning the scope and attribution of rights. Nevertheless, until very recently, some aspects of copyright doctrine have remained incompatible with this dominant model. In certain situations, rather than focusing purely on an abstract property, the law has continued to limit a copyright owner’s (...) powers by reference to the boundaries of the material form within which a protected work is first recorded. It is argued here that, while apparently inconsistent, this approach has served an important function in justifying judicial resistance to expansionist pressures in the law. Since 2009, however, this pragmatic, focus-shifting system has been destabilized by the copyright jurisprudence of the Court of Justice. The Court’s judgments in Infopaq International A/S v Danske Dagblades Forening and subsequent cases have dramatically accelerated the pace of copyright harmonization. As a result, it is possible that UK courts may be obliged to adopt a more consistently dematerialized system of copyright law and our courts may have been deprived of tools previously employed to resist unduly broad claims to copyright protection. The consequences of this development are explored in this article. (shrink)

Im antiken Athen und Rom war moralkonformes Verhalten eine Ressource von Ansehen. Aber welche konkrete Relevanz hatte Moral in diesem Sinne als soziales Kapital? Welchen Stellenwert hatte sie in den sozialen Zusammenhängen des gegenseitigen Kennens und Anerkennens? Und in welchen Foren, durch welche Medien und in welchen Textgattungen wurden Verhaltensnormen definiert oder ausgehandelt und kommuniziert? 0Die Autorinnen und Autoren zeigen in ihren Beiträgen die nachweisbaren sozialen Konsequenzen eines guten oder schlechten Rufes auf und stellen verschiedene Moraldiskurse vor: von Majestätsprozessen und (...) aristokratischer Moral in der frühen Kaiserzeit über Freizeitbeschäftigungen als Spiegel moralischen Wandels im spätklassischen Athen bis hin zu Klatsch, Gerüchten und fama als moralischem Kapital im spätrepublikanischen und frühkaiserzeitlichen Rom. (shrink)

I Norge er ikke surrogati tillatt, og myndighetene fraråder norske statsborgere å benytte seg av surrogati i utlandet. I denne artikkelen fokuserer vi på kommersiell gestational surrogati og stiller spørsmålet: Bør man tillate at norske statsborgere benytter seg av surrogati i India? De etiske problemstillingene rundt surrogati er mange og sammensatte og blir spesielt utfordrende når tjenesten tilbys i et land med store kulturelle og økonomiske forskjeller både internt og i forhold til Norge. Vi baserer analysen og drøftingen av dette (...) etisk utfordrende spørsmålet på Beauchamps og Childress sin veletablerte metodiske tilnærming innen biomedisinsk etikk. Vi anvender de fire allmennmoralske prinsipper: respekt for autonomi, velgjørenhet, ikke-skade og rettferdighet på sakskomplekset for å synliggjøre spenningene involvert i dette etiske dilemmaet. Med full bevissthet om at det ikke finnes noen lettvinte og omkostningsfrie løsninger på dilemmaer generelt og dette spesielt, konkluderer vi med at interessene til de berørte parter, og spesielt surrogatmødrenes, kan bli bedre ivaretatt om surrogati tillates under omfattende reguleringer. Dersom man velger å gjøre praksisen illegal, vil man også miste mulighetene til å påvirke prosessen og sikre rettighetene til de involverte partene.Nøkkelord: surrogati, Norge–India, utnyttelse, autonomi, regulering av prosessenEnglish summary: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India?Surrogacy is not permitted in Norway, and the government strongly advises against Norwegian citizens travelling abroad to have children through the use of the surrogacy industry. In this article, we focus on commercial gestational surrogacy and debate the question: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India? The ethical concerns regarding surrogacy are complex and are especially challenging when the service is offered in a country with big cultural and economic differences both internal and in comparison to Norway. We base our analysis of this ethical, challenging question on Beauchamp’s and Childress’s well-established approach within biomedical ethics. We apply the four principles of respect for autonomy, beneficence, nonmaleficence and justice to shed light on the conflicts of interests in this ethical dilemma. With full awareness that there are no simple and correct solutions to dilemmas in general and on this issue, especially, our conclusion is that the interests of the involved parties, and especially those of the surrogate mothers, might be better attended to if surrogacy is allowed with extensive regulations. If this practice is made illegal, the opportunity to influence the process and secure the rights of the involved parties is lost. (shrink)

Hovedregelen for å kunne gi helsehjelp i Norge er at pasienter samtykker. I henhold til pasientrettighetsloven er det helsepersonell som skal avgjøre om pasienter har samtykkekompetanse. Dersom pasienter ikke er samtykkekompetente, kan de behandles mot deres uttrykte ønske. Dette reiser det viktige og vanskelige spørsmålet: På hvilket grunnlag skal helsepersonell vurdere samtykkekompetansen? Det finnes ulike, psykologiske, tester. Disse brukes ikke i Norge, hvor vurderingene i stor grad er basert på skjønn. Denne artikkelen undersøker en del sentrale moralske føringer for hvordan (...) man bør vurdere samtykkekompetanse dersom målsettingen er å respektere personers selvbestemmelse. Samtykkekompetansen bør vurderes uavhengig av hvordan vi vurderer det personen bestemmer seg for, men ikke uavhengig av situasjonen vedkommende er i. Kravene til samtykkekompetanse bør ikke variere med kompleksitet, risiko og nytte av helsetiltak, mens kravene til vurderingens pålitelighet kan variere. (shrink)

Analyser av cellefritt DNA fra foster i gravide kvinners blod gir nye muligheter innen fosterdiagnostikk: Testene er bedre enn eksisterende tester, de reduserer risikoen og er billigere. Flere land har tatt i bruk disse testene, og Helsedirektoratet i Norge har mottatt søknad om å ta i bruk en test som erstatter tidlig ultralyd og blodprøver. Likevel nøler norske myndigheter. Hvorfor gjør de det? Ett av svarene er at non-invasive prenatale tester fører med seg en rekke faglige og moralske spørsmål og (...) gir flere grunnleggende etiske utfordringer. Denne artikkelen gjennomgår et bredt knippe av de utfordringene som NIPT reiser. Hensikten er å synliggjøre hvorfor NIPT påkaller etisk refleksjon og å bidra til en åpen debatt og en transparent beslutningsprosess. Artikkelen identifiserer fem sentrale og konkrete spørsmål for vurderingen av NIPT.Nøkkelord: non-invasiv prenatal diagnostikk, testing, fravalg, foster, blodprøve, ekspressivisme, statsliberalt dilemma, dilemma, abort, retten til ikke å viteEnglish summary: Ethical challenges with non-invasive prenatal tests Non-invasive prenatal testing performed with the use of massively parallel sequencing of cell-free DNA in maternal plasma gives extended possibilities in prenatal screening. The tests are claimed to be better than existing alternative tests, they reduce the risk, and it is claimed they are cheaper. They have been used in several countries since 2012, and the University Hospital of North Norway has applied to the Directorate of Health to replace first trimester ultrasound and plasma screening with NIPT. The Directorate of Health is reluctant to reply. Why is this? One of the answers may be that NIPT raises a series of professional and moral questions, and poses profound ethical challenges. This article reviews a series of the challenges with NIPT. The aim is to highlight why NIPT calls for ethical reflection and to contribute to an open debate and a transparent decision-making process. The article identifies five major questions to address in the assessment of NIPT: What are the criteria for screening and removing certain conditions? How certain do we have to be that these conditions do appear in living children? How should we handle information from NIPT for living persons? How can we avoid that persons with the conditions that are selected for screening and removal are insulted, stigmatized, or discriminated? How can we avoid that systematic screening and removal of fetuses with certain conditions develop norms and values that breach with basic social or ethical principles? (shrink)

_Filosofi og etikk har fått en stadig større plass i det offentlige rom i Norge. 2017 ble et år der filosofer sørget for overskrifter i en rekke norske medier. En av sakene som fikk størst oppmerksomhet, var debatten om sorteringssamfunnet og Aksel Braanen Sterris påstand om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Utsagnet skapte en voldsom debatt og kraftige reaksjoner. Temaet for debatten er interessant i seg selv, men den reiser også spørsmål om hvordan slike debatter (...) endrer filosofiens anseelse og rolle i det offentlige ordskiftet i Norge. I denne artikkelen stiller vi derfor spørsmålet: På hvilken måte har debatten om sorteringssamfunnet i 2017 påvirket forholdet mellom filosofi og samfunn? Som perspektiv for analysen anvender vi tradisjonelle kvalitetskriterier innen filosofi, slik som konsistens, klare premisser og evnen til å klargjøre begreper, fremstille motargumenter og begrunne grenser. Vi finner at debatten om sorteringssamfunnet utvilsomt har gitt filosofien mer oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, og at filosofisk argumentasjon kan bidra til å løfte frem skjulte problemstillinger og sette ord på uuttalte intuisjoner, samt å stimulere til bedre argumentasjon. Dette bør hilses velkommen. Samtidig finner vi at filosofiens tilpasning til mediediskursen fører til at akademiske forbehold tradisjonelle kvalitetskrav og nyansering forsvinner. Dersom skjulte premisser, manglende konsistens, begrepslige og vurderingsmessige uklarheter, samt ignorering av empiriske premisser, motargumenter og viktige implikasjoner blir utbredt, vil resultatet kunne bli en fattigere offentlig debatt, et dårligere samfunn og et svekket omdømme for filosofien. Løsningen må være at vi som fagpersoner er villige til å gjøre klart og grundig rede for våre påstander, perspektiver, premisser, argumenter og konklusjoner, og at vi bør revidere eller trekke dem tilbake dersom vi ikke makter å gjøre dette. Ellers står vi i fare for å gjøre filosofien til en form for «villedningskunst» – en ny form for sofisme – og et lett bytte for platonsk fordømmelse._ __Nøkkelord:_ Filosofisk argumentasjon, offentlig debatt, sorteringssamfunnet, Downs syndrom, konsekvensetikk_ _English summary:_ The role of philosophy in public debate - A content analysis of the debate on the "sorting society" in Norway in 2017 Philosophy and ethics has recently gained increased attention in Norway. During 2017 philosophers hit the headlines in Norwegian media. One of the issues that gained most attention was the debate on “the differentiation/sorting society”. The debate was sparked by Aksel Braanen Sterri’s statement that persons with Downs’s syndrome cannot live full lives related to the issue of introducing non-invasive prenatal screening. While the debate is interesting in terms of its content, we will in this article focus on in what way the debate in 2017 has affected the relationship between philosophy and society, in particular the role and reputation of philosophy in public debates. To analyse the debate we apply traditional quality criteria within philosophy such as consistency, clear premises and the ability to clarify concepts, present counter-arguments and limitations. We find that the debate about “the sorting society” undoubtedly has given philosophy more public attention, and that philosophers can help raise covert or forgotten issues and explicate unspoken intuitions, as well as stimulate improved argumentation. This should be welcomed. At the same time, we find that philosophy's adaptation to the media discourse eliminates academic reservations and nuances. If hidden assumptions, lack of consistency, conceptual and evaluative uncertainties, as well as ignorance of empirical premises, counter-arguments, and important implications become widespread, the result could be a poorer public debate, an impoverished society, and a weakened reputation for philosophy. One solution is that we as professionals are willing to make our claims, perspectives, arguments, and conclusions clear and comprehensible, and that we are willing to revise or withdraw them if we are not able to do so. Otherwise, philosophy may become a form of "art of deception" - a new form of sophism - and an easy target for Platonic criticism. _Keywords:_ Philosophical argumentation, public debate, discrimination, Down's syndrome, consequentialism. (shrink)

Entrevista com o Prof. Eduardo Jardim, Revisor técnico da edição brasileira de "Pensar sem corrimão", mais recente livro de Hannah Arendt no Brasil.

Knut Olav Almås. Solum, 1994. 295 s. ISBN 82-560-0936-5 Den østerrrikske filosofen Wittgenstein var ikke bare opptatt av den norske vestlandsnaturen, men også fascinert av menneskene som levde der. Denne bio-grafien om ham har hans forhold til Norge som hovedtema. Her har en sett på hans bakgrunn for gjentatte Norges-besøk, og dokumentert hans relasjoner tilSkjolden-bygda i Sognefjorden. Her kan en presentere en rekke korrespondansemed mennesker fra Skjolden, alt for å kaste lys over Wittgenstein som både filosof og person. Det (...) norske filosofiske miljøet er svært preget av Witt- gensteins tenkning. (shrink)

Zusammenfassung In der Forschung zum politischen System des spätrepublikanischen Roms werden besonders Comitien, Contiones und Spiele als Gelegenheiten untersucht, bei denen das römische Volk seine politische Meinung äußern konnte. Die drei Gelegenheiten waren allerdings elitendominiert, was eine unabhängige politische Meinungsäußerung seitens der Nicht-Elite zwar nicht unmöglich machte, doch aber erschwerte. Im folgenden Aufsatz sollen dagegen mit circuli, Statuensetzungen und funera popularia Plattformen untersucht werden, die von der Elite nicht einfach kontrolliert werden konnten. Eine elitenunabhängige Meinung, so die These, konnte insbesondere (...) in diesen Foren ausgebildet und gezeigt werden. Zum besseren Verständnis wird der Gegenstand anhand des politologischen Konzepts der ‚unverfassten‘ Partizipationsformen untersucht. (shrink)